Det er like før det braker løs for oss med tanke på konkurransesesongen - og den ser ut til å komme som julekvelden på kjerringa i år også... Vi har kun vært på andre runde i jaktcupen enda. Både Lynx og Emil gjorde en prikkfri dirigeringsøvelse, og ble begge belønnet med full pott på 20 poeng hver i Åpen klasse. Neste helg er det dobbelt LP-stevne i Ålesund, helgen etter er det blodspor og besøk hos Kati og Emil/Sida-sønnen Simba i Finland, deretter LP-stevne/utstilling/MH i Sverige, helgen etter er det dobbel blodsporprøve i Åfjord, før det er dags for Lynx sin jaktprøvedebut og enda en blodsporprøve påfølgende helg. Så mangel på fritidssysler har vi definitivt ikke. Med så mange prøver blir det begrenset tid til trening, og jeg føler allerede at vi er litt på hælene. Men jeg gleder meg masse!

Mange andre er allerede godt i gang med sesongen. Verdt å nevne er at flere av våre venner har gjort det riktig bra i utstillingsringen med sine unge tollere. Mens vi avsluttet siste kurshelg hos NODAT gikk Johanna og Henriks Virpi like godt hele veien og tok hjem BIS4 og BIS på Retrieverklubbens utstilling på Steinkjer! Flere andre "ungdommer" har gjort det kjempebra den siste tiden. For å ikke glemme å nevne noen, sier vi like godt GRATTIS til dere alle!

Grete og Emil/Sida-datter Kia debuterte i LPII forrige helg, og sannelig ble det opprykk på den lille :) Kia fikk fantastiske poengsummer begge dager og ble nummer 2/11 på lørdag og nummer 2/9 på søndag. GRATULERER! Vi er sååå stolte av dere! Debuten i LPIII er bare et par uker unna, og jeg tror neppe at de to jentene ligger på latsiden nå!

Det har desverre vært triste nyheter også. Torsdag 28. ble Leon brått syk, og døde senere på kvelden. Lite kan sies annet enn at han ikke kunne hatt et bedre hjem enn hos Ann Sissel og øvrige familie. Leon vil huskes som en herlig positiv og ukomplisert gutt.

For øvrig oppdatert:
- Simbas fotoalbum
- Mejas side med nye utviklingsbilder
- Kias side med nye resultater og fotoalbummed nye bilder
- Gaias side og fotoalbummed nye bilder

The kick-off for this year`s season of competitions is just arond the corner. We are looking forward to five weeks of competitions, starting next weekend. Until now the only results we have accomplished are Emil and Lynx both receiving top score and 20 points in open class in the local retriever cup.

Hvilken morsom helg det har vært! Late dager med jakttrening, lydighet og blodspor i slow-motion - siden det er påske og fred og fordragelighet :)

Helt siden fredag har det stadig tikket inn meldinger fra Emil/Sida-barna, som har deltatt i jakt, lydighet og utstilling på "Trippel-Jylland" i Danmark i helgen. Først ut var Mariendals Red Nose Turbo Sarabi "Gaia", som sammen med sin eier Kristian debuterte på tollerbrugsprøve. Som den jaktfrelste madamen jeg er ble jeg fra meg av stolthet da ekvipasjen besto prøven! Ikke bare besto de, men de gikk i tillegg seirende ut som eneste ekvipasje med bestått av syv startende! Gratulerer Kristian og Gaia med flott debut! Vi gleder oss masse over dette, og ønsker hell og lykke videre i jakttreningen ! (Bildet er ærlig og redelig stjålet fra Toller Fyn :)

Lørdag kom først meldingen om at Mariendals Red Nose Turbo Simba "Simba" hadde blitt tredje beste hannhund med reserve-cert (nok en gang...) i Finland! Strålende kritikk ble det på pjokken, men fordi han for tiden er helt avrøytet, så rakk han ikke helt til topps denne gangen. Men jeg synes han ser lekker ut, så det blir nok cert på han også en vakker dag :)

Sent på kvelden tikket de neste meldingene inn. Mariendals Red Nose Turbo Mufasa "Mufasa" hadde debutert i lydighetsringen, og fått respektable 166/180 poeng og en 1. premie og dessuten 3. plass! Hans søster Mariendals Red Nose Turbo Kiara "Kia" klasket like godt til med å vinne hele klassen! Gratulerer så masse med fantastisk gode debuter for begge to! Nå har vi fått nyss i at debuten i klasse to er bare et steinkast unna, og gleder oss til å høre hvordan det går også der.

I går stilte Mufasa og Kia på utstilling for dommer Per Iversen. Mufasa fikk en "good" denne gangen. Med en super kritikk hvor avrøytet pels og ønske om litt mer maskulinitet i hodet var det eneste negative, og hvor Pia fikk innkassert "flott fremvist", ble det en super dag for de to! Kia er heller ikke noen pelsball, men har en fantastisk bra utviklet kropp og et flott steg - og fikk en "very good" som falt i svært god jord :) Et stort GRATTIS til Grete og Kennel Mariendals Red Nose med alle fantastiske resultater gjennom helgen! Med LPIII på Genie, og Tumle som "Årets lydighetshund" kunne man vel ikke drømme om mer.

En utrolig begivenhetsrik helg for turbobarna altså. Denne karamellen skal vi suge lenge på! Bare synd vi gikk glipp av festen..! Men den tar vi igjen på specialen til høsten - om ikke før!

The whole weekend through we have constantly received updates from Denmark and the Emil/Sida-puppies. First of all, we got the message that Mariendals Red Nose Turbo Sarabi "Gaia" and her owner Kristian passed the tollerworking-test! Not only did they pass, but they also became number one!!! Congratulations with the nice debut to you both!

<------ Lynx skal fra dags dato utstyres med vernebriller, og sendes ut i torner og kratt for å lete dummyer :)

Vi er tilbake etter en fantastisk lærerik helg på jaktkurs på Fosen. Første dag hadde vi Åse Tøfte som instruktør, og dag to Heidi Kvan. To jenter med masse kunnskap som snakker rett fra leveren - helt etter min smak! Lynx og jeg gikk på "videregåendegruppen" sammen med enda en toller, to labber og to flat.

Oppvarmingen på videregåendegruppa gikk over to timer (!). Vi gikk fra øvelser som å stille oss med tre og tre hunder i vinkel og kalle inn hver sin gang, til kast og hiv og tjo og hei med markeringsarbeid, dirigeringsarbeid, men uten skudd. Det å følge med på hvor alle dummyer og tennisballer landet ute på et stort jorde uten referansepunkter er sannelig ikke enkelt! Men det forventer vi altså av våre hunder - og oss selv. Lynx tror jeg fikk sjokk av alt som skjedde, men det fører bare til at hun blir desto mer oppmerksom på meg. En finfin "bivirkning" ved mye trøkk!
Etter en stund på sekken med evaluering og kaffe, gikk vi over til stoppsignal og nærsøk. Mange gode tips og morsomme vinklinger på- og videreutvikling av oppgavene. Lynx viser stor forståelse for oppgavene, men har tendens til å søke litt vidt under nærsøk. I allefall gjorde hun det akkurat da. Vi skal derfor begynne å legge nærsøket på jorder uten naturlige begrensninger i terrenget.

Etter lunsj hadde vi dirigeringsarbeid. Jeg vet at Lynx er god på dette i forhold til hvilket nivå vi nå er på, men Åse dro det hele mye lengre enn det vi er vant til. Jeg blir jo superskeptisk med en gang vi får beskjed om å legge på utfordringer i både den ene og andre retningen, men det viste seg at dette ikke var noe problem. Jeg likte spesielt godt øvelsen som gikk på å søke mot meg. Den skal vi sannelig ta fatt på og lære inn med det samme. Jeg skal også legge på større avstand til hunden. Det gikk også veldig bra å kaste en dummy på den ene siden av Lynx, for deretter å sende henne på en "halvblind" dummy på motsatt side. Jeg kan med fordel øke vanskelighetsgraden, og legge ut dummyer både rett ut til høyre og venstre, og på skrå ut bak til høyre og venstre.

Til slutt på lørdag la vi ut et felt med dummyer i skogen i enden av et jorde, og gikk på linje bort fra feltet. Når en ville sende sin hund, stoppet vi, snudde helt om mot feltet og sendte. Deretter snudde vi helt om og gikk et stykke igjen, snudde helt om mot feltet og sendte osv. Dette fungerte kjempefint, og Lynx fikk skikkelig futt over feltsøket sitt. Jeg har fremelsket ro i Lynx fra dag èn, og det har jeg fått igjen for i feltsøket, der jeg synes hun har hatt for lite fart. Den tiden er forbi :)

Kvelden hadde preg av høy sosial faktor, men alle var i seng i rett tid. Blir man pisket rundt av disse instruktørene, så gjør man best i å være frisk og opplagt under kursingen på dagtid :)

Dagen etter startet vi med hundene i klynge ute på et jorde. Vi la opp tre felt med henholdsvis et feltsøk med dummyer i skogen, et felt midt ute på jordet uten referanser rundt, og et nærsøkfelt med tennisballer nede mot sjøen. Alt på 50-100 meters avstand. Vi sendte vekselvis hundene ut mot feltene. Når èn hund var på vei inn fra ett felt, sendte en annen hunden sin ut - enten til samme felt som den andre hunden kom fra eller et annet felt. Etter hvert la Heidi på et område hvor det gikk markeringer. Jeg valgte å ikke sende Lynx på disse, men sendte henne ut i områdene i stedet. Det gikk KJEMPEfint!
Siste oppgave ført lunsj var videreføring av innlæring av stoppsignal. Vi sendte hunden da ut til et kjent område for å finne dummy først. Deretter fikk de gå på en markering som landet halvveis mot feltet. Så skulle vi sende hunden ut i feltet igjen. Det var forventet at hunden skulle stoppe halvveis før feltet for å lete etter dummy der den hadde fått en markering. Der skulle vi stoppe hunden i det den begynte å lete, og sende den videre ut i feltet. Vel, Lynx løp like godt rett ut hele turen til feltet, så noe stopptrening ble det ikke på henne. Flott at hun lystrer på det signalet som gis, men jeg skal se om jeg kan få utfordret henne til å falle i fella en annen gang. Det skader jo ikke å kunne dette hvis det skulle oppstå på en prøve en gang.

Etter lunsj hadde vi en liten økt med markering. Jeg har bevisst trent minst mulig markering, og det vises. Nå er det kanskje ikke markeringene i seg selv som er så vanskelige, men snarere terrenget dummyen lander i. Jeg er bevisst på at Lynx velger den minst ubehagelige veien når hun jobber. Vi har trent på at hun skal gjennom ubehagelig terreng under dirigeringsoppgaver, men ikke at dummyen lander i kratt. DET skal vi absolutt trene på! Hun løp faktisk rett ut mot markeringen, gjennom en vegg av kratt, men dummyen landet i einerkratt, og det tenkte hun jo ikke på å lete i. Hun spurtet bare galant rundt krattet og lette. Markeringene hun fikk med lettere nedslagsområder spikret hun uten problem. Så da er det dritt-terreng vi skal oppsøke framover.

Sammenfattet kan jeg si at det vi skal trene målbevisst på er å få Lynx til å forsere og å ta for seg ubehagelig terreng. Nærsøket skal vi snevre ned på en måte som gjør at hun ikke søker så vidt. Hun skal få lære det å søke mot meg på avstand. Overordnet ligger tanken om at Lynx skal få litt slakkere line, og få løse oppgavene på egen hånd for å styrke troen på at hun kan - og å styrke troen min på at hun kan.

Det blir målbevisst trening framover, med mye fokus på å ta treningen opp til neste nivå. Lynx har en mye større mental styrke enn det jeg har trodd fram til nå. Hun håndterer stort trøkk uten at det tar mye krefter av henne. Hun beholder fokus på både meg, mine signaler og oppgavene. Hun er stille både innad og utad, og jeg håper jeg klarer å holde på denne egenskapen.

Takk til alle gode venner og instruktører for en toppers helg, til tross for øsende regn og vind hele søndag. Bilder? Nei, jeg har nok ingen å skilte med. Stort trøkk gjorde at jeg hadde nok med å administrere meg selv - og dessuten regnet det for mye :)

Mye hender, og strofen er kjent for de fleste "da blir det lite tid til oppdatering av hjemmesiden"....
Aller først sier vi GRATTIS til Emil/Sida-sønnen Simba og hans eier Kati som etter tre strake 1. premier i åpen klasse lydighet i Finland, innkasserte Simbas første tittel: TK2!!! I en alder av 18 måneder raser han forbi sin pappa i lydighetsringen! Jeg vet ikke helt om det sier mest om sønnen eller pappa`n :)

Det har blitt både noen lydighetstreninger og jakttreninger, og vi har også vært på jaktcup! Det er første gang sistnevnte arrangeres her i Trondheimsdistriktet. Kjempegøy var det! Og veldig trivelig å møte alle gamle kjente igjen. Det er sannelig ikke alle man har rukket å treffe regelmessig gjennom vinteren.
Lynx stilte i åpenklassen og gjorde hele øvelsen til punkt og prikke :) Jeg klarte imidlertid å klusse det til da jeg trodde vi var ferdige ved punktet der vi startet, men det var vi jo ikke...!
Så vi fikk en hoppende glad Lynx under overlevering av dummyen, men som likevel resulterte i 14 glade poeng! Emil har ikke trent jakt siden...ja, husker ikke :) Likevel fikk han 19 poeng, uten at dommeren egentlig visste hva han trakk ett poeng for, som han sa :) *hehe*

Sist helg var vi på jaktkurs med Nordiske tollergjengen i Enköping med Anita Norrblom som instruktør. Et utrolig givende kurs, hvor målet var å gjøre opp status med Lynx. Vi bodde alle sammen i et hus på et fantastisk landsted ved sjøen, bare 5 minutter fra kursplassen. Tomten var inngjerdet, så hundene kunne fritt slippes løs på det flere mål store området.

På lørdag fikk Lynx bakoversveis i forhold til miljøet, med 5 andre hunder og førere og skudd fra alle hold fra både Anita og hennes hjelpsomme mann, Jørgen. Utrolig nok holdt hun sammen mentalt, mye på grunn av at jeg skjermet henne fra de største utfordringene. Alle fikk legge opp øvelsene slik at de ble tilpasset nivå og sinsstemning på hunden. Det som utkrystalliserer seg er at Lynx skal få trene på hurtigere opptak av vilt, og vanskelige markeringer (hørt det før, så nå MÅ vi vel bare...!)

For øvrig holdt hun bedre sammen mentalt på søndag. Da hadde hun vel vent seg til atmosfæren. Hun bruker ingen energi på å holde seg på jaktfot, og det hjelper nok på når konsentrasjonen skal holdes over tid. Riktig stolt over henne er jeg såklart, og høydepunktet var vel da Anita nesten ble litt rørt over dirigeringsarbeidet til Lynx. Min lille plutt... Tusen takk til Johanna & Toppen, Mara-Liisa & Rasa, Marie & Crille, Cathrin & Humla og Johanna & Jing for en fantastisk helg i GRØNN skog og SOL! Utrolig hvor heldig jeg er som har slike fantastiske hunder og venner å lære av! Et fantastisk godt selskap! En ekstra stor takk til Jing-Johanna, som holdt ut med meg og hundene i 24 timer i Volvo`en, og Nicklas for at vi fikk overnatte hos han og Simba i Sundsvall på tur hjem :)))

Bilder finnes såklart i fotoalbumet!

Congratulations to Emil/Sida-son Simba and his owner Kati for receiving Simba`s first title - TK2 in open class obedience in Finland! We are very proud of you!

Lynx fikk i dag en tilsynelatende høyt verdsatt jakttreningsøkt. Utfordrende dirigeringsoppgaver sto på agendaen. Jeg la først ut en enkel høyre/venstre-oppgave som hun løste fint. Deretter gikk jeg over til å legge ut flere dummyer høyre/venstre, for å kunne sende henne flere ganger, uten at hun hadde sett at jeg la ut mer enn èn på hvert sted. Da dette også gikk fint, la jeg også ut dummy bak henne. Deretter sendte jeg henne mot denne fra rundt 50 meter, stoppet henne og vinklet mot høyre i stedet. "Lett!" tenkte Lynx.
Jaha, da fikk jeg forsøke å gjøre det enda vanskeligere, og slengte ut fortyrrende dummyer før jeg sendte henne. Gikk bra det også.... Hmmm... Gikk så og la ut dummyer til høyre/venstre bak oss, og kjørte en del øvelser i motsatt retning før hun ble sendt ut til disse. Snorrett på disse også.

Jeg er kjempeglad for at hun er så førbar, og viser stor forståelse for signalene, men hva skal man finne på ut over dette for å gjøre oppgavene utfordrende, men samtidig slik at hun mestrer de og lærer av de? Forslag på øvelser mottas med takk!

Har for øvrig lagt inn masse nye bilder av Emil-barna Ambo, Ella og Himba i Tyskland - TUSEN TAKK til Maria Andersson for bildene! Har også lagt inn bilder av Meja i Sverige. Kia og Gaia i Danmark og Simba i Finland har også fått nye bilder i fotoalbumene sine. Tusen tusen takk!

Lynx has been training with dummies today, which she without a doubt just love! No problems with the blinds, so everything looks good on that part.

Tidlig fredag morgen sto jeg i tre sekunder og kikket på min totalt nedsnødde bil og tenkte - "gidder jeg å spa fram denne og kjøre 8 timer i snøstorm for å delta på en lydighetsprøve?" JAVISST! Etter nok en time var bilen med hundene og jeg på vei til svenskegrensen, med stor usikkerhet i forhold til om fjellovergangen var åpen... Men lykken sto oss bi, og over Storlien skinte solen! Jeg elsker livet på veien i min trofaste Chevrolet, og etter drøyt 50 mil var vi trygt framme hos Emils datter Zelda, hennes matte Jenny, husse Henrik og katten Hillevi i Härnösand!

Det har gått fire måneder siden sist jeg så Zelda "live", og gud så FIN hun er blitt! En velutviklet og harmonisk dame - med pels og greier! En skikkelig liten godbit! Men ikke bare det: Zelda må være den roligste turbotolleren jeg har vært borti... Fra futt og fart i lek med søster Lynx og full spiker ut til apporteringsgjenstandene, til en ytre og indre ro jeg bare er fra meg av misunnelse over i neste sekund. Lynx er rolig på jakttrening hun også, men med henne må jeg passe på slik at hun ikke trenes til å bli for het. Jeg kan aldri tenke meg at dette noen gang kommer til å bli et problem hos Zelda, og det blir spennende å se hvordan hun vil gjøre det i working tester og på jaktprøver. Jeg tror det kan gå veldig bra!

Et prima herremåltid ventet meg på kvelden. Det har seg visst slik at over halve Sverige spiser taco på fredager :) Perfekt! Og et hett tips til alle tacoelskere (og jeg vet det høres helt merkelig ut) er å bruke banan som en av ingrediensene. Overraskende godt! Hundene fikk servert griseører av snille tante Jenny, og snuse på katten Hillevi til dessert. Lynx synes hun var kjempeskummel, men ikke værre enn at hun i ungdommelig overmot tok sats og var på tur opp på kjøkkenbenken - enten for å jage katten eller å slurpe i seg kattematen som sto der. Eier ikke skamvett den hunden, og jeg forsøkte febrilsk å overbevise mine svenske venner om at det at hundene hopper opp på kjøkkenbenken vanligvis ikke er fast prosedyre i Norge... Mon tro om Lynx har et uoppdaget talent innen agility? Det kan se slik ut :)

Etter en god natt i det nyoppussede gjesterommet hos Casa Zelda, kjørte vi videre til Örnsköldsvik og lydighetsprøve på lørdag morgen. Eliten skulle faktisk starte først. Men det skulle vise seg å være ubetydelig, etter som prøven var utrolig velorganisert, og det innebar lite venting. Klasse elite og klasse tre hadde egen dommer og prøveleder, og etterpå byttet de til en annen dommer og prøveleder for klasse I og II. Friske og opplagte dommere til allemannalle! "Norskan" som jeg raskt ble døpt på prøven, stilte med egen heiagjeng (!) med Jenny, Henrik og Jennie i spissen. Takk! Dere er bare herlige!

Solen skinte fra blå himmel, men det var bitende kaldt med minusgrader og stri vind. Såpass vind at man måtte rope og skrike for at hunden skulle høre deg, men det gikk da noenlunde greit likevel. Vind med masse fert er Emils værste fiende på lydighetskonkurranser, og det gikk spesielt ut over fri ved foten - merkelig nok kun på det ene og samme strekket. Man blir hardt straffet for slikt slurv i eliten. Mannekengen gikk fint, og innkalling med stå og dekk fikk vi 10 på. Så kom bommertene. Ruta var bitteliten! Og kjeglene liknet på treappoter, så der var Emil litt tvilende til hva som var forventet av han. Vi berget øvelsen akkurat. På apportdirigeringen fikk vi til alt overmål to apporter lagt på høyre side av Emil, og èn på venstre... Det ble for vanskelig for Emil, og selv om jeg stoppet han og forsøkte å dirigere han lengre ut til høyre, så hentet han den som for han var nærmest. Metallapporten var jeg hele tiden i tvil om jeg skulle gjennomføre. Det var flere minusgrader, og jeg så for meg scenariet med Emils tunge som henger fast i metallet... Jeg fikk litt ekstra tid til å varme opp apporten, og bestemte meg for å satse. Emil hentet, men med tvilende opptak - forståelig nok. Neseprøven gikk rett vest, men på avstandskommanderingen hadde Emil helt riktig intensitet denne gangen, og gjorde det kjempebra!

Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med prøven! Emil var helt på G etter det første minuttet på fri ved foten, og det er rett og slett litt uflaks og mangel på erfaring som gjør at vi ikke kommer høyere på seierspallen nå. Godfølelsen er igjen på plass etter den håpløse debuten for tre uker siden, og holder vi steamen med å øke poengsummen vår med 50 poeng for hver prøve, så kan jo sesongen bli riktig morsom :) 209,5 poeng ble det denne gangen, og resten av kritikken ligger her.

TUSEN takk, Jenny og Henrik for fantastisk trivelig selskap og opphold på femstjerners hotell hos dere! Vi kommer gjerne tilbake - fortrinnsvis når snøen har forsvunnet ;)

Bilder fra helgen ligger i fotoalbumet!

In two days we have driven 1000 kilometres to do one obediencecompetiton in Sweden! We have also payed Emil`s daughter Zelda and her family a visit. And what a change Zelda has gone through! She now looks like a grown lady, with strong body and a lovely coat! She is also probably the most calm Turbotoller of them all, having a perfect on- and off-button. Full speed when retrieving, but totally calm when not. I can`t wait to see how she will be doing in WT`s and fieldtrials this season.

Det så så lovende ut, men plutselig er det vinter igjen... Og ikke så rent lite vinter heller. Snøstorm på tredje døgnet, og syke mengder snø er igjen på plass i skogen. Jippi.... Heldigvis fikk vi da tømt et par flasker blod i skogen, som Vito og Emil fikk snuse opp på tirsdag. Irene og Vito hadde aldri prøvd blodspor før, og på tisdag hadde jeg lagt ut et par spor som den gule labben fikk bryne seg på. Sjønt - bryne og bryne. Vito gikk som et lokomotiv, og hadde glatt hentet hjem en 1. premie hvis han hadde konkurrert i dag! Hvis føreren der bak kan finne bremsen, så er pjokken klar for prøvesesongen han :)

Etter sporsuksessen fikk vi hjelp av Irene til litt apporteringstrening med Lynx. Vi la ut en dummy i et område, som jeg sendte Lynx på etter å ha kastet en forstyrrelse til henne først. Deretter gikk jeg litt lengre bort, og sendte henne på nytt til samme område der Irene hadde lagt ut en ny dummy som Lynx ikke hadde sett. Ny forstyrrende dummy ble kastet for hver gang vi flyttet oss rundt. Dette løste hun kjempefint, bortsett fra at hun hang seg opp i en påle like til venstre for området ved ett tilfelle. Med litt hjelp fikk vi løst det også.

Til sist fikk Emil gå et blodspor. Ikke så langt, men med et blodopphold og noen vinkler - bare for å sjekke formen etter en lang sesongpause. Bortsett fra en litt slurvete start fra første oppspark gikk han snorrett og helt ned i sporkjernen. Kjempefornøyd for at Emil later til å mene at dette er som når man har lært å sykle: det er bare å ta fram taktene igjen når det trengs :)

Onsdag dro dro jeg og Emil på privattrening på Total Hund igjen før jobb. Det var en utrolig herlig treningsøkt der vi fortsatte å trene program. Jeg forguder fjompen etter denne treningen! Intensiteten var akkurat der jeg ønsker den skal være, og samarbeidet var upåklagelig. Det gjenstår maaaange detaljer enda, men følelsen for eliteprogrammet er klart stigende!

I dag fikk jeg vite at lydighetskonkurransen vi skal på i Sverige i helgen skal avholdes UTE! Ikke nok med det, men i Örnsköldsvik er det SNØ og meldt 10 minusgrader... Jippi.... Det kan bli interessant med metallbukken.. For ikke å snakke om forfrysning av edlere deler under fellesdekken... Og veien er for øvrig stengt over Storlien på grunn av snøstorm for øyeblikket... Bli hjemme sier du? ALDRI! Vi skal besøke Emils datter og Lynx sin søster Zelda med familie i samme slengen, noe vi VIRKELIG ser fram til! Det vil vi ikke gå glipp av for alt i verden!

The spring is gone...again... Once more the woods are covered with lots of snow. Luckily we managed to do a couple of trails when the ground was still green. We had our training buddies Irene & Vito doing a couple of trails with us. Vito is just a natural when it comes to gametracking! Just a little less speed, and he is ready for competition :)

Ny kurshelg er overstått på terapihundutdanningen jeg går med Emil, og det skal sies - det tar bare mer og mer form! Jeg begynner nå å se konturene av hvordan jeg ønsker å arbeide med Emil for at både vi og de som har behov for vår hjelp skal sitte igjen med en god følelse! Jeg fikk litt bakoversveis etter den første helgen, og tenkte at dette klarer vi nok ikke å komme oss gjennom... Trist er det at to av våre studieekvipasjer har falt i fra, så nå er vi bare en eksklusiv gjeng på tre ekvipasjer som sitter igjen. Men det legger ingen demper på stemningen blant oss som er igjen altså! Show must go on - som det heter.

Oppgavene vi skal eksamineres i er mange, og den som jeg anså som værst av alle var at Emil skulle klare å unngå å glefse i seg en vaffel som sensor kaster på gulvet i nærheten av Emil, mens vi er i en "terapeutisk situasjon" med en pasient under eksamen. Man har ikke lov til å si "nei" til hunden i en slik situasjon, og det er heller ikke sikkert at jeg ser at sensor kaster den... Mest sannsynlig ikke, ettersom testen går ut på om hunden klarer å besinne seg når han har mulighet til å lange inn en "gratisbelønning". Hunden skal bare ignorere vaffelen som kommer susende (eller pillebegeret - gud forby...), og fortsette med terapisituasjonen sin... Emil, som i løpet av et nanosekund er på pletten når noe som kan mistenkes å ha den minste form for næringsverdi faller på gulvet. Det er gjerne svelget før det har landet... Dette fikk vi testet ut i dag, og sannelig er det håp! Enden på visa ble at når en kake ble "mistet" i gulvet, så valgte Emil å ta kontakt med meg, for å spørre om han kunne få lov til å ta den :) Oh, happy day! Gjett om han ble belønnet med hjortekjøtt og pølser!

Da han i tillegg apporterte et nøkkelknippe allerede på første forsøk, følte jeg virkelig at håpet steg, så nå gjenstår bare de 50 andre oppgavene vi trenger å ha prikkfrie - så er vi i rute til eksamen. Hehe....!

"Bjørneklemmer", "overfall" av en hel skoleklasse som skal kose og klemme, og det å forholde seg til høylytt krangel/utbrudd/roping og skriking er helt ukomplisert, så den delen av eksamen er jeg ikke bekymret for. Han er en stødig kar denne Emil :)

I går dristet vi oss til en lydighetsøkt sammen med Johanna og Henrik på Melhus etter endt kursdag. Både Emil og Lynx fikk hver sin runde, før småjentene Lynx og Virpi fikk løpe om kapp på jordene. Maken til perlevenner skal man lete lenge etter!

Også i dag fikk hundene en skikkelig løpetur etter kurset, mens jeg gikk og spanet etter egnet sporterreng. Nå er det slutt på vinteren - blodet skal opp av fryseren og skankene luftes! Basta!

Another weekend of therapydog-course for me and Emil is passè, and context is developing! I am now beginning to see how we can work to reach the goals for both the patients and Emil and me as a team. It is very exciting and actually not so scary anymore. Now I can not wait to begin the treatment for real!

GRATTIS Soli og Emil/Pyssla-datter Malva med frirøntgede hofter og albuer! Så herlig at 7 av 8 valper i kullet nå er røntget, og alle er frie både foran og bak!

GRATTIS også til Kati og Emil/Sida-sønnen Simba som fikk prisen for "Vakreste valp 2010" og utmerkelsen "Fjerde beste nykommer" i Retrieverklubben i Finland i 2010!! Nye bilder av kjekkingen er lagt inn i Simbas fotoalbum. Takk, Kati!

Med Emil er det lydighet som står i fokus for tiden. Øvelsene i seg selv ser det nå ut til at jeg kan si at han kan, så på lydighetskurset på tirsdag tok vi for oss vekslingene mellom de fire siste momentene i eliteprogrammet. Og vekslinger ble det - både fram og tilbake mellom øvelsene. Enden på visa blir å ha fokus på program i treningen framover.

Torsdag troppet jeg og Emil igjen opp på trappene til Total Hund for en ny runde med vår begges høyt verdsatte instruktør, Ellinor. Privatleksjon skulle vi ha denne gangen. Vi ble ganske straks enige om at det ble programkjøring denne dagen også, men med trening som siktemål - og ikke ren gjennomkjøring som sådan. Fram og tilbake mellom hele- og halve- og bruddstykker av øvelser ble det, og den oppskriften skal vi holde på. Emil fikk bryne seg skikkelig på å gå fra øvelser med maks intensitet, til øvelser med lav intensitet. Og det skal sies: avstandskommanderingen sto (nesten) til gull etter apportering over hinder :) Ellinor hadde råd for alt, og leksa mi blir å tenke over hvordan jeg skal forholde meg til starten på øvelsene med Emil, om jeg skal slenge på den lyse og positive stemmen eller dragestemmen mellom øvelsene, og om jeg skal ha han under "fot"-kommando gjennom hele programmet eller ei. Med litt småpirk på øvelsene for øvrig, så skal vi da ha nok å ta oss til den kommende uka før neste konkurranse..!

Heldigvis har jeg en hund til å legge energien min på mens Emil ligger til lading etter endt treningsøkt! I går, etter endt lydighetstrening med Emil, møtte jeg Irene & Vito og Johanna & Jing til jakttrening i skogholtet ved svigers. Enda i går var skogholtet snøfritt, og jeg hadde lyst til å se hvordan feltsøket til Lynx ser ut. Feltsøk ble det, men før den tid fikk Lynx gå jaktfot med meg mens jeg agerte skytter for Johanna og Jing, ligge ved sekken mens jeg "liksom-preparerte" apporteringsoppgaver for henne, men lot Irene sende Vito på de i stedet, og hun fikk være med å legge ut feltsøk til Vito. Masse passivitet og jaktfot med andre ord. Lynx viker ikke fra siden min, men hun går til tider litt for langt ut fra beinet mitt, så det skal vi flikke litt på. Og gud forby om hun må forsere tettvokst terreng! Tenk om man får en ekkel kvist i ansiktet? ...derfor gjør vi nettopp det! Tråkler oss gjennom de mest gjenngrodde partiene vi kan finne i skogen :)

Feltsøket til Lynx er slik jeg ønsker det skal være, med stor forståelse for signalet og oppgaven. Nesen er på, søket upåklagelig, og vilthåndteringen kjempefin. Selv måsen, som hun kikket spørrende på forrige gang vi trente med vilt, dro hun ut fra hullet Irene og Johanna hadde stappet den nedi - uten spørsmål denne gangen. Ender og kråke plukker og returnerer hun uten den minste tvil. Utrolig deilig og lettvint å ha en hund som er så viltspontan.

Alt i alt en kjempefin treningsøkt, hvor også Vito viste gode takter på viltet, selv med minimal trening på det. Han hadde også feltsøket fint i minnet, og Irene var kjempefornøyd med hvor rolig han var - både utad og inni seg. Flinke gutten! Johanna var også fornøyd med Jing, som har hatt treningsfri i nesten to uker, og noget het da hun oppdaget at det sto VILT på treningsagendaen for dagen. Men hun roet seg i stedet for å eskalere - noe som blir satt umåtelig stor pris på og er gull verdt hvis man har en het hund! Tusen takk for en hyggelig treningsøkt, jenter!

Bilder fra jakttreningen er lagt ut i fotoalbumet!

Congratulations to Soli and Emil/Pyssla-daughter Malva with excellent hips and elbows! 7 of the 8 "puppies" are now x-rayed, everyone with excellent hips and elbows!

En god latter forlenger livet! Under filmsnutter finner man nå utdrag av elite-debuten til meg og Emil forrige helg :) Enjoy!

Vi begynner med de gode nyhetene først: Emil/Pyssla-datter Meja fikk sitt 2. CERT i helgen og ble dessuten BIM! Gratulerer så masse til Weronica og kennelmamma Anna! Emil/Sida-kullet er i gang med røntgingen også de, og de første resultatene er her: Simba er røntget fri bak, men med 1 på albuene. Han ble øyelyst i samme slengen, hvor det heldigvis ikke ble påvist annet enn friske vakre øyne. Kia er blitt røntget fri både foran og bak! Utrolig glad for det!

I helgen var jeg og Emil på lydighetskonkurranse i Molde. En utrolig flott tur sammen med Kristin, Rita, Bente og formannen i fanklubben - mamma :) Hotelloppholdet på Seilet hotell var helt suverent for hunder, og kan anbefales på det varmeste. De ansatte var utrolig vennlige og imøtekommende, og "alle" ville gjerne hilse på de bepelsede, både i baren og i heisen :)
På hotellrommet hadde Emil og Lynx sin egen sjeselong med utsikt over fjorden, men mest satte de nok pris på å følge med på måsene som fløy omkring utenfor vinduet! Et langt og mettende måltid på lørdagskvelden, gjorde sitt til at vi gjerne skulle ha pakket med oss en doggy-bag full av hotellfrokost til senere inntak på søndag, men der tror jeg faktisk de hotellansatte hadde satt ned foten hva gjelder spanderbukser og vennlighet..!

Selve lydighetsstevnet skal jeg ikke si meg veldig imponert over, desverre. Nå gikk det jo ikke så bra med oss i allefall, men arrangementet var helt objektivt preget av rotete organisering, særdeles mange røykepauser for dommeren og ringpersonalet og ingen info om dette underveis, slik at vi som skulle inn i ringen som nummer èn etter hver pause måtte stå parat og varme opp hundene våre opptil flere ganger for å være klare til enhver tid... Når hele stevnet tar 7 timer på 21 ekvipasjer, da er man rimelig sliten av det hele etter hvert.
Så hjalp det da heller ikke at vi fikk utdelt startnummer 13 (av alle tall..!), skulle først inn i eliten (som vi aldri hadde gått før), arrangørene virket ikke forberedt på de nye reglene og kommanderte feil på blant annet mannekengen for meg og ekvipasje nummer to før de fant ut hvordan de skulle gjøre det, at de plutselig begynte å ta ned ringen midt i eliteprogrammet fordi det skulle senkes ned en skillevegg for at det skulle være fotballtrening på halve banen, og at det ikke ble slått ned skikkelig på at enkelte ga hunden godbiter i ringen (og jeg som knapt torde å rose hunden min), og hundene fikk eksempelvis samme poengsum om de sto med to eller fire bein innenfor ruta... Akk... Det er vel bare å heve seg over det, ta tak i det som gikk galt og satse videre!

70% av tabbekvoten sto jeg imidlertid selv for, ettersom jeg i et øyeblikk av dårlig dømmekraft fant ut at det var smart å legge Emils favorittleke i stolen min, slik at han så det, rett før vi skulle inn. Tabbe!! Hvor var så Emils fokus under fri ved fot tror dere? Grusomt... Vi har ikke gått så dårlig fri ved fot siden vi tok apellmerket. Video kommer! Så da har jeg lært det: belønning kommer fra MEG neste gang! Etter å ha irritert meg grønn over meg selv og arrangementet (man må jo skylde på noen andre også, det gjør liksom selvfølelsen litt bedre..!), så var smilet og pågangsmotet igjen på plass etter et par timer. Neste konkurranse skulle i utgangspunktet være i slutten av mai, men slik blir det nå ikke. Revansjelysten er på topp, og april er herved booket inn!!!

The good news first: Emil/Pyssla-daughter Meja became Best female and BOS this weekend, receiving her 2nd CAC! Emil/Sida-daughter Kia`s x-ray results came back today. She has excellent hips and elbows! Also Emil/Sida-son Simba has done his x-rays, and his pictures came back with excellent hips, bit 1 on the elbows. He had his eyes checked as well, and they were ok.

Her går det den vante gang med full fart i skogen og oppkjøring mot avsparket for konkurransesesongen til helgen!

Tirsdag var det igjen kurskveld hos Total hund på Nyhavna. Vi skulle demonstrere fremadsending i Eliten, og det gikk ikke så bra. Emil sjønte tydeligvis ikke at han skulle løpe til kjegla, som for anledningen sto to meter foran han, og jeg fikk jobbe skikkelig med å få han fram dit. Akk.... Det var ikke DET jeg trodde skulle bli problemet, men det beviser bare hvor lite generalisert elite-øvelsene er enda. Men da vet jeg det: Emil kan løpe fram til kjegla når den står langt unna, den skal ha kjegleform (vi skal trene med taperuller, klosser, lotionflasker og allskens..!), stolsekken skal ikke stå 2 meter unna kjegla, og Troja skal ikke sitte en halv meter unna gutten. Men gi oss en uke til, så klarer vi det også :) For øvrig går vekslingen mellom ruta og avstandskommanderingen bra.

Etter tirsdagens skrekksenario har vi børstet støv av kjegla, og jobbet mye med den - med løping inn i ruta som belønning. På tollertreningen på Rotvoll på onsdag plasserte jeg ut kjegler/markører rundt omkring uten at Emil fikk se på, og trente andre ting med han, før jeg stilte han opp mot en av kjeglene og sendte han dit. I går trente vi det samme her hjemme, men da ble enkelte markører også plassert i de mørkeste hjørnene av parkeringsplassen, slik at Emil ikke så dem før han hadde løpt et stykke. Han fikk bare stole på at det var en kjegle der framme et sted - og dette fungerte KJEMPEBRA! Må vel kunne sammenliknes med gårsdagens hoppkonkurranse i Holmenkollen: hopperne så ikke unnarennet før de satte utfor, men de visste jo at det var der nede i tåkehavet et sted...! Så på søndag skal jeg bare gå inn i ringen og "gjøre jobben" - som Marit Bjørgen også uttalte :)

I dag så været slik ut, men med motet sånn noenlunde på topp møtte jeg Irene og Vito til jakttrening på Øysand. Forrige gang vi var der synes jeg Lynx virket litt ukonsentrert, og lurte på om miljøet kunne ha hatt innvirkning på henne, men der ble jeg lurt på det groveste. Forstyrrelsene i miljøet var mye værre i dag, men gaupejenta var samlet til tusen hun: rolig og fokusert og for øvrig akkurat der jeg ønsker å ha min jakthund. Været var helt forferdelig med regn og sludd og stri vind, som gjorde at vi alldeles ikke hørte hva vi sa til hverandre og måtte rope og skrike, og hundene ville ikke ha hørt noe som helst om vi hadde blåst i fløyta. Flott da at de velger å løpe rett på dummyen i stedet, så slapp vi å utfordre med fløytebruk i motvind..! Mål for dagen var å teste om minnesbildene satt til tross for kraftige forstyrrelser i miljøet, ved å legge opp flere områder med dummyer. Videre la vi opp til kryssing av (smelte)vann ute på jordene for å teste hundene på om de valgte å direkte forsere "innsjøen" som hadde dannet seg, eller om de ville løpe rundt. Og til sist la vi opp til at begge hundene skulle hanskes med at den andre hunden arbeidet samtidig på et annet område.

Jeg er utrolig fornøyd med Lynx, og i dag overrasket hun meg virkelig. Hun husket godt områdene, og tok ingen notis av at Vito arbeidet like bortenfor oss. Best av alt var det faktum imidlertid at hun gikk i snorrett linje gjennom vannet på "ut"-kommandoen, som hun tydelig har stor forståelse for, og hun ristet seg ikke, men avleverte fint i hånd som hun alltid gjør. På fot registrerer hun det som skjer rundt av kast og hiv, men har en prima stadga og ro inni seg. Deilig altså!
Så da gjorde det ikke all verden at jeg og Irene fikk hver vår bot for at vi ikke hadde betalt parkeringsavgift på badestranden - MIDT PÅ VINTEREN... Snakk om smålige greier. Vi skulle, som Irene sa, heller ha fått PREMIE for å være der på en slik dag!

Me and Emil are now as ready as we could be for the obediencecompetition this upcoming weekend. We have many things to practice yet, but still - we will give it a try!

"Generalprøven" før starten i elite neste helg må sies var rimelig bra. I forhold til at vi tilnærmet ikke har kjørt full øvelse i noen av momentene, kunne jeg egentlig ikke forvente mer av verken meg eller Emil. Det at jeg anså meg for ferdig med "ruta" da jeg hadde sendt Emil inn og kommandert han i "stå", sier liksom det meste :) "Dommeren" fikk da påminne meg om at jeg også måtte dekke ned hunden i ruta :)))

Jeg var så heldig at Gøril også hadde tatt turen til Total hund på onsdag, og hun fikk filmet oss i aksjon. Veldig lærerikt å se seg selv fra "utsiden" i etterkant, så TAKK Gøril! Et par øvelser er lagt til under fanen filmsnutter (sammen med en video fra Anita-kurset med den nordiske tollergjengen fra 2009 - flere kommer!). Vi fikk noen tips om hvilke justeringer vi kunne legge vår sjel i fram mot neste helg, men i all hovedsak føler jeg at vi trenger mer trening på alt før vi kan skimte de helt store resultatene..!

De rosa og grønne potesokkene er flittig i bruk for tiden, for makan til skareføre i skogen... Emil trener småting i lydighet og Lynx får sin tørn med jakttrening - med dummy. Den lille divaen har fått et ualminnelig stort sug på vilt, så nå er det dummyer det går i fram til vi skal starte i begynnerklassen til våren.

I dag gikk det i jaktfot, dirigeringer med muligheter for bytte (noe hun så klart ikke gjorde), og forstyrrende kast under innkomst. Klokkerent på alle momenter, så da gjenstår det èn bitteliten detalj - vannarbeid. Vi har ikke hentet noe som helst på vann, og langt mindre trent på å gå i- og å komme opp og avlevere. Jeg ser for meg at det å gå i vannet rett ut på dypt vann kan by på utfordringer til divaen, men vi får se hva vi klarer å få trent på her i det islagt landskapet før vi starter på prøve. Men èn ting er sikkert: her blir det ikke kastet èn eneste dummy på vann!

The last rehearsal before starting in the elite-class next weekend went actually pretty well. We need to practice more on everything to get the really top scores, but what the h.... We also need to learn how to do the programme during pressure as well, so why not give it a try? A couple of videos from the training are added here (and also a video from the Anita-course in 2009; more from this will be added soon).

Først og fremst:
GRATULERER MED OPPRYKK TIL LPIII, Ann Sissel og Leon! Dere er bare rå, og vi er kjempestolte over superekvipasjen! Dette fortjente dere virkelig!

Lydighet er det det dreier seg om for Emil også. På forrige kurskveld med tollergjengen hos Total hund, gikk vi gjennom hopp over hinder med metallapport samt fri ved fot. Apporteringsøvelsen har vi ikke gjort siden før snøen kom, men den satt godt, så der blir det bare å terpe på småting.
I forhold til fri ved fot var denne mye bedre nå enn det jeg hadde forestilt meg, og det er jo alltid gøy med framgang! Nå er det tross alt elite vi skal opp i neste gang, så det gjelder å pirke på ting der også, som for eksempel helomvendinger.

Vi er plukket ut som "demoekvipasje" på fremadsending i elite neste kurskveld, og det passer bra i forhold til det vi trener på for tiden: vekslinger mellom ruta og apportdirigeringen. Så har jeg endelig gjort alvor ut av vår debut i eliten, og har sendt inn påmelding til stevnet i Molde 6. mars.... Hjelp... Ikke helt klare for det, men jeg må få en følelse av hvordan man kommanderes gjennom eliteprogrammet, og fant ut at det beste var å bare hoppe i det - uten redningsvest eller snorkel. I kveld hadde vi imidlertid tidenes beste treningsøkt med sitt/stå/dekk under marsj, neseprøven og ruta. Så får vi se om de samme øvelsene står til en 10`er om to uker også (neppe!)

I går var det jakttrening sammen med Johanna og Irene på markene til svigers. Johanna hadde til og med med seg sin egen fotograf, Henrik, til å forevige det hele! I og med at det bare var to dager siden forrige trening, fikk Lynx bare gjøre enkelte små øvelser, og fikk trene mest passivitet. Jeg ønsker ikke at hun skal få forventninger til at det skal skje masse moro når flere hunder samles. Vi gjorde noen enkle stopp-øvelser på fløyte og vekselvis utsending/stopp/innkalling, og dermed var vi fornøyde med dagen :) Lynx reagerer lynraskt på signalene og gjør nøyaktig som hun får beskjed om, og da skal jeg være glad!

I dag har de røde vært på 13 km skitur i strålende sol på gnistrende føre. I dag var første gang Lynx ble koblet i to-spann med Emil forrest i kjørestrikken. Fram til nå har hun enten løpt løs, eller jeg har hatt henne i kobbel festet til seletøyet hennes, for å regulere trekkraften hennes. Nå har det vist seg at Lynx har minimal trekkraft, og derfor er det ikke noe problem å feste henne i strikken sammen med Emil. Hun vil ikke overbelaste kroppen uansett. Så da er vi i gang med innlæring av "stopp", "rolig", "høyre", "venstre" og "full fart framover" med henne også!

First of all CONGRATULATIONS on 1st prize in obedience 2, being moved up to class 3, Ann Sissel and Leon!!!

Med fantastisk vær for tiden, så gjelder det å prioritere riktig i forhold til jobb og fritid.

I går gikk fridagen med til jakttrening sammen med vårt eminente jakttreningsfølge Irene og Vito på Øysand, hvor snøen var borte vekk! Dirigeringer og minnesbilder kombinert med masse forstyrrelser i form av mennesker og hunder, spennende dufter og et utall kråkefugler midt i dirigeringsfeltene bød på store utfordringer, og vi fikk gjort opp en status på hvor vi er. Konklusjonen blir at Lynx lett lar seg forstyrre av flyvende fugler på dirigeringene, men har en helt fantastisk bra markeringsevne...! Så da er det bare å ta fatt på utfordringene og trene videre etter en forfriskende treningsøkt, hvor alt ikke gikk på skinner - slik jeg har vært så bortskjemt med at det gjør i forhold til Lynx... Ut og trene mellom kråkehopene! Jeg og Irene filmet noen snutter av hundene i arbeid også, og en smakebit av disse vil legges ut snarlig.

Nye bilder fra jakttreningen ligger nå i fotoalbumet, og ENDELIG har jeg sumlet meg til å legge inn konkurranseprogrammet for 2011 her. Det ser litt trangt ut, men det er jo utrolig hva man klarer å få presset inn hos to hunder...!

Så fikk jeg da endelig benket meg foran pc`en for en oppdatering av fortid og nåtid! Jeg må desverre også i kveld se meg slått av tiden, så info om framtiden kommer forhåpentligvis i løpet av morgendagen...!

Siste helg sto jeg opp 03.45 for å ta 6-flyet til Danmark og et etterlengtet besøk hos Grete og resten av klanen i Kennel Mariendals Red Nose. Vel framme i København fikk jeg vente fire laaange timer på flyet videre til Ålborg, ettersom flyet mitt ble innstilt...

Men etter ankomst var all irritasjon som blåst bort, og jeg kunne igjen få nyte dansk herlig gjestfrihet! Etter en lengre kaffepause, hvor alt som har hendt i vår tollerfamilie ble behørlig gjennomgått, diskutert og høylytt ledd av, ville Grete få meg til å gremmes av misunnelse ved å ta meg med til hennes treningshall (type XXXXL, med full lyssetting og 9mm tykke gulvtepper...) for at jeg skulle få se henne jobbe med Kia. Med fare for å virke partisk - herrejemini, det så bra ut! Kia er ikke gammel, men har en utrolig god fører i Grete, og øvelsene blir gjort med turbofart kombinert med millimeterpresisjon. Alle klassene fra LPI til Elite er vannvittig bra gjennomarbeidet, og Grete har store mål for Kia i år. Debuten i lydighetsringen blir i slutten av april, og både Norge og Sverige ligger inne i kalenderen deres i løpet av året vet jeg! Spennende, spennende...

Kvelden gikk med til kos og trivsel, og fredag våknet vi til sol og grønne marker og tid for jaktkurs! Med på kurset var seks tollere og deres førere: Marianne & Arthur, Lise & Nova, Maria & Triton, Kristian & Gaia, Pia & Mufasa og kennelmamma Grete & Kia. Kurset tok utgangspunkt i Sannas metoder, med mye ro, å holde forventningene nede, å dele opp øvelsene og det å fremelske samarbeid mellom hund og eier. En utrolig trivelig gjeng kursdeltakere med ulik bakgrunn, mål og utviklingstrinn, men etter alt å dømme, høres det ut til at alle satt igjen med stor lyst til å trene videre, og med mange nye øvelser og efaringer i bagasjen. TAKK for at jeg fikk lov til å bli kjent med dere! Jeg gleder meg til å høre fra dere igjen!

Det var utrolig spennende, og til dels veldig underholdende, å få se Emil/Sida-barna i arbeid...! Kia er jo bare gjennomtrent på alle vis, og er både ekstremt førbar, lydhør og fokusert. For Grete og Kia er det bare å bygge på øvelsene og å fortsette i samme stil som tidligere.
Gaia er (om mulig) like rask på foten som sin søster, og lærer kjappere enn lynet - både på godt og vondt kan man si! Øvelsene går unna i et rasende tempo og med stor presisjon, og vilt er KULT! Når bare innkalling sitter og løpsmaskineriet i Gaia kan kontrolleres av Kristian, kan de nå så langt de bare vil. Og markering på vann? Nei, det kommer de aldri til å trene på igjen etter dette kurset, for det KAN Gaia meget godt!
Når man ser på Pia og Mufasa som trener sammen, så forstår man med det samme at her finnes det god kjemi og en utrolig samarbeidsevne. Mufasa er gjennomtrent i lydighet, og det vises godt at han elsker å jobbe, og det sammen med Pia. Full konsentrasjon og en utmerket "av-og-på-knapp"! Man blir bare glad, og veldig stolt, over å se de to sammen. Mufasa gjør alt Pia ber han om, med den største glede, og slenger på litt sjarm på toppen for å krydre øvelsen :) Mufasa vil imidlertid nok ikke bli å finne på jaktprøver, for kanin og fasan? Ærlig talt... Nei, takk! De lukter spennende, men det er da vel totalt unødvendig å bære rundt på lik med munnen. Man har da en viss stolthet. Men en working-test i ny og ned skal man ikke se bort i fra, og jeg gleder meg til å se hvordan det går med dere i lydighetsringen.

Ut på ettermiddagen ankom også Brian, Heidi og Cecilie med deres Mariendal-hunder, Genie og Tumle. Genie er far til Mariendals nå fem uker gamle nydelige valper. Champagnen ble sprettet, og mer eller mindre viktige saker feiret. En kjempekveld med nok et ubeskrivelig måltid tryllet fram av Gretes magiske fingre!

Søndag var det dags for internasjonal utstilling i Fredericia. Inkludert i Mariendals-familien rundt ringen var Heidi, Brian og Cecilie med Genie og Tumle, Grete med Kia, Henrik og Michelle og deres herlige lille sønn Bertram og Emils datter Nala, og Kristian og Eva uten Gaia i dag. Kristian trener Gaia kun for jakt, og derfor kommer nok ikke Gaia til å stilles ut noen gang - med mindre jeg eller Grete tvinger han :)

Grete stilte Genie til "excellent", Nala til "very good" i juniorklassen, og Kia til "very good" i bruksklassen! Begge jentene var kliss nakne uten spor av pels, så vi var overlykkelige over utmerkelsene - spesielt med tanke på at dommeren brukte hele skalaen! Mufasa trippet sammen med den like trippende Pia rundt i ringen, og gjorde sitt ytterste for å gå lydighetsfot i beste "dressurhest-stil"...! De endte med en "Good" denne gangen, men jeg vet det nå er en viss Pia som tilbringer mye tid løpende rundt hjemme i ny "gaselle-stil"...!

Det var virkelig herlig å se Nala igjen, spesielt siden hun var bare fem uker gammel sist jeg så henne. Hun har imidlertid ingen som helst ringtrening (foruten den ene gangen hun stilte i valpeklassen og ble beste tispevalp) noe hun ikke la skjul på over hode. Dommeren sa han gjerne skulle gitt henne en "excellent", men holdt den tilbake fordi hun ikke klarte å vise seg i ringen. Så nå blir det vel ringtrening på den lille damen.
Nala er som snytt ut av nesen på pappa Emil, og jeg synes derfor såklart hun er veldig flott...!

Kia løp med den største selvfølge i ringen, med fantastisk flotte bevegelser, og det ser ikke ut som Grete har gjort annet med henne *hehe*
Den største bragden sto likevel Heidi og Tumle for: Tumle ble BIR, fikk sitt siste cert og ble dermed DKCH! Gratulerer Heidi og Tumle! Det er så fortjent, så fortjent!

Som den siste salutt ved tollerringen, tok hele Mariendals-klanen sats og sang bursdagssangen for meg av full hals etter endt bedømming *smelt* Med hjemmelagede kaker, kremtopper og bursdagsgave, ble dagen bare så altfor bra!

Jeg er sååå heldig som har blitt innlemmet i denne flokken! Tusen takk til hver og èn! Jeg håper vi treffes igjen snart! Det har vært en opplevelse.

Masse bilder fra turen er lagt ut i fotoalbumet, og dessuten nye bilder av Gaia, Kia, Nala og Mufasa på deres respektive sider!

Last weekend I spent in Denmark at the residence of Kennel Mariendals Red Nose, but without my own dogs this time.

Friday Grete and Emil`s daughter Kia showed me hoow far they have come obedience-wise. My oh my, I am REALLY amazed - but not at all surprised...! Kia acts without any faults, and every task is a straight ten. I can not wait to see them in the competition-ring in the end of April.

Saturday I had a day of huntingcourse with six tollers and their leaders. Lots and lots of talented dogs, and very satisfying and quite entertaining to see Emil`s three offspring (Gaia, Kia and Mufasa) do some huntingpractice! They are all similar in speed, focus, cooperation and determination.

Sunday we went to the International Dogshow in Fredericia. Both Emil`s daughters got "very good" - without any coat what so ever. So no complaints from me! The judge simply fell in love with Emil`s daughter Nala, but could not give her an "excellent" because she did not show herself as nice as expected :) The only time she has been in the ring was when she was a puppy and became BOS. I guess her owners Henrik and Michelle will need to practice some with her if they want to show her again...!

Herlige nyheter: Lynx har finfine hofter og albuer, og vi er utrolig glade for å få vite at hun ikke vil ha problemer på det planet - spesielt med tanke på hvilken aktiv hund hun er! Flere prima nyheter kommer i løpet av kvelden, så se gjerne innom litt senere. Vi har opplevd en hel del den siste tiden, og går en spennende tid i møte...!

Dagen i dag: bedre enn forventet! ...faktisk!

Det snødde hjemme da jeg dro på jakttrening i rett tid i dag tidlig, men da vi ankom Byneset var det vårlig stemning og selv snev av sol! Mon tro om man kanskje har bosatt seg litt for langt inni skogen når man kan oppleve våren på kroppen i februar bare 30 minutter hjemmefra...?
Jeg og Irene fikk en kjempetrening med våre respektive (og forhåpentligvis snart startklare) hunder. Det beste av alt var så klart at skogenbunnen var GRØNN og fri for snø, så nær som ute på de åpne jordene, hvor det lå 5 cm gammel og rotten snø. Tror hundene også satte pris på litt annet underlag enn det glatte og konturløse landskapet de har trent på i hele vinter. Hundenes problemområder ble utfordret og justert til neste nivå, det vil si - Vito fikk ikke markere med skvetting og Lynx ble tvunget til å forsere allskens buskas og hindringer i stedet for å løpe rundt dem (som den fiiiine damen hun tror hun er!) Men det fungerte faktisk utrolig bra, både for Vito og Lynx, og ingen av hundene forsøkte å snike seg unna sine nyervervede plikter :)

Foruten passivitet ved stolsekken med skyting som forstyrrende element, snorrette dirigeringer i mer utfordrende landskap og prima forståelse for nærsøk, fikk Lynx faktisk gå på hele FIRE markeringer *gulp*. Jeg får helt angst når jeg lar henne slippe til på direkte markeringer, men har innsett at vi må gjennom noen (veldig få) av disse også - en skikkelig milepæl for meg, som har holdt igjen på dette gjennom hele hennes liv fram til nå... Men så ser man det: å slenge godbiter på kjøkkengolvet, og å bare ha gitt henne lov til å forsyne seg når hun har festet blikket på godisen, må også ha båret frukter, for den lille gaupejenta markerer faktisk knivskarpt, selv i ulendt terreng. Man trenger altså ikke alltid å kaste dummyer for å trene markeringsarbeid! Takk for tipset, Sanna!

Til slutt fikk Emil et feltsøk med godt skjulte dummyer, som han måtte jobbe skikkelig for. Det var en særdeles lykkelig gutt som løp rundt i skogen på jobb! Herlig å se han i jaktsituasjon igjen etter all lydighetstreningen!

Fire timer tilbakela vi i skogen, nok til at både hunder og deres eiere var akkurat passe slitne og fornøyde.
Nye bilder fra dagen ligger nå i fotoalbumet.

Fram mot helgen blir det nok mest skolearbeid, med innlagte pauser med hundene. Fredag reiser jeg nemlig til Danmark og Grete på Kennel Mariendals Red Nose for å holde mitt første jaktkurs! Kurset skal holdes for 6 tollere, hvorav tre er avkom etter Emil. Jeg gleder meg enormt til endelig å få se igjen min danske "familie", hvor man alltid blir ønsket varmt velkommen!

Helgen ble innledet med innendørs lydighetstrening for begge røytvottene på lørdag sammen med Johanna og Marit og jentene deres. Begge to opplevde at poletter falt på plass, og Emil fikk til sin store glede underholdt deltakerne på grunnkurset i det andre lokalet med en gjennomgang av apellmerkeøvelsene! Føltes veldig rart å skulle gå et så kort program nå, men jeg husker hvor stor terskelen var for å starte første gang på lydighetsprøve for over tre år siden, og kunne nesten kjenne spenningen hos kursdeltakerne på kroppen! så alt i alt en givende og veldig trivelig treningsøkt.

Etter endt lydighetstrening gikk ferden mot Melhus for champagne- og matgilde på Solgløtt hos Kennel Inlicio, med Johanna ved grytene! Feiring ble det såvisst - av både nevnte og unevnte hendelser (de unevnte møter dagens lys litt senere...), mens Jing, Virpi, Emil og Lynx lå tilfredse på gulvet og nafset i hverandres ører. Trivsel!

Etter en minneverdig frokost med nybakte scones, fikk vi lagt opp et feltsøk for Lynx og Jing. Mange nye utfordringer for Lynx skulle testes. Syv vilt ble lagt ut av Johanna, slik at jeg skulle få testet hvordan Lynx håndterer vilt som ikke har min fert på seg. Flere nye typer vilt for Lynx sin del var det også, blant annet sothøne og måse, og selve feltet var preget av mye vegetasjon, og gikk i bratt oppoverbakke mot bratt bergvegg.
Med "Gå-sakte-aksjonen" som utgangspunkt, fikk Lynx først gjøre noen innkallinger og dirigeringsøvelser langsetter viltfeltet, hvor hun fikk hente dummyer - og ikke vilt, som hun hadde klart for seg lå i feltet. Ørene og fokuset var på plass, så jeg valgte å sende henne på feltet. Hun fikk først ferten av måsen, som var ny for henne, men som hun pliktoppfyllende hentet etter å ha sett spørrende på meg opptil flere ganger, og med et uttrykk som sa "Men jeg kan vel heller hente noe annet her som likner mer på mat, og som ikke lukter søppelfylling? Eller....?" Resten var som en lek. Alle vilt kom inn med største selvfølge, hun hadde fin fart og nesen på fra første byks, og fant så vel en kråke skjult nede i en bergsprekk, som en and på en berghylle. Skikkelig morsomt søk! Selve opptakene var ikke så resolutte som når jeg selv har håndtert viltet på forhånd, men det går ikke mange sekundene før hun returnerer, og det med stødig grep, så vi får se om de blir hurtigere ved mer trening på vilt med andres fert. Men dette er rent flisespikkeri fra min side - jeg har sans for detaljer :) Det ser ut til at vi bare kan fortsette i samme stil som før med treningen, og jeg er veldig fornøyd med Lynx`s forståelse for oppgaven, ettersom dette er hennes tredje feltsøk.

Rykende ferske bilder av en viltapporterende Lynx finnes nå i fotoalbumet.

Toppers helg med det beste av det beste selskap har vi hatt, og ekstra gøy er det at det hersker så fullstendig harmoni i hundeflokken. Spesielt Lynx og Virpi har funnet godtonen, og er uadskillelige bestevenninner som ligger i hverandres favn til enhver tid! Tusen takk, Johanna! Dette fristet til snarlig gjentakelse!

Og i morgen står fulldags jakttrening, forhåpentligvis på barmark, sammen med Irene og Vito på timeplanen!

Emils avkom har vært i bresjen den siste tiden, og det må nevnes at Simba igjen ble belønnet med 1. premie i åpen klasse lydighet i Finland forrige helg, og mangler nå kun èn førstepremie til før han kan innkassere sin første tittel. Også Simbas bror Leon viser framlabbene i lydighetsringen, og var fattige 0,5 poeng unna opprykk til klasse 3 i går. Gratulerer med flott arbeid - i en håndballhall uten underlag av alle steder! Også Ella er i vinden for tiden, og det er i venstresvingen hun har hevdet seg: to ganger "excellent" og plass nummer to og tre, men uten cert. Også Meja har gått inn til "excellent", og Gussen fikk i helgen "very good". Gratulerer til vakkerjentene!

The weekend was spent with our good friends, practicing obedience with both dogs on Saturday. Nice to see some progress! Saturday evening me, Emil and Lynx spent at Johanna, Jing and Virpi`s place to celebrate the last great known (and yet to be unknown...) happenings! Mission was accomplished, and after a delicious breakfast we had a nice session of huntingpractice with game with Lynx and Jing on Sunday. Lynx always does what she is told, so there is no need for cnfrontation with here. Quite relaxing and satisfying I may add!

Snakker om gode nyheter!

Omsider kom nyheten om at Lynx er kvalifisert til å representere Norge i NVM-2011 i Ludvika i Sverige i slutten av juli! Litt stolt blir man jo..! Lynx må ha hatt tidenes raskeste kvalifiseringsrunde i fjor sommer, og skal representere landet sammen med en flat og to labradorer med X antall titler innenfor grenen. Litt skremmende også, men vi får bare sette vår lit til treningen med resten av landslaget, og at snuten fungerer like godt i år som i fjor ;)

Og Emil da - endelig ble det hans tur til å stå øverst på pallen i Retrievercupen som "Beste toller", og som den 6. beste retrieveren sammenlagt av de påmeldte! Vi savnet noen av våre medsammensvorne i årets kamp, men likevel - seier er seier og vi gleder oss over den åkke som :)
Emil ble ikke bare "Beste toller", men ble også nummer to i Retrievermesterskapet i lydighet klasse 3, kun slått av våre argeste konkurrenter, Solfrid og Nirill! De er like uslåelige hver gang, og vi er blitt vant til å komme på 2. plass etter superparet på konkurransene her i Trøndelag...! Godt de i allefall er trøndere da ;)

Finally the news are out: Lynx is representing Norway in NVM-2011 in Sweden together with a flat and two labradors, after having done the fastest qualification-round in history! Hopefully the nose will be just as functional in 2011 as last year..!

En fantastisk givende helg er passè, og NODAT avdeling Trondheim består nå av fem potensielle terapihund-ekvipasjer, sirlig utplukket etter intervju- og testrunder blant 20 søkere. På to dager har vi tatt oss gjennom forskning, innlæring, hundespråk og forholdsregler i forhold til pasienter - for å nevne noe. Utrolig flott med en så engasjert kursgjeng med ulik erfaringsbakgrunn i bunn!

Vi er kjempeglade og kjempestolte over å ha fått denne muligheten, og forhåpentligvis klarer vi å ta oss gjennom 11 innleveringer, en teoretisk eksamen og to praktiske eksamener (som nesten ingen består...) slik at Emil blir godkjent terapihund om noen måneder! Hvis noen skulle være av den feiloppfatning at et terapihundkurs er bare å skli enkelt gjennom, får de gjerne ta kontakt med den håndfullen av ekvipasjer som har bestått i løpet av årene...!

Men: jeg og Emil gleder oss til å ta fatt på veien sammen med kurskompisene våre!

Noen bilder fra kurset er lagt ut i fotoalbumet.

Me and Emil have had a very nice training-weekend with our fellow-participants towards becoming a therapy-dog team! We are five equipages attending the education, passing the initial interviews and mental tests, from 20 applicants.

<--- Foto:
Emil/Ginny-datteren Ella!

Aktiv og herlig start på 2011! Måtte det bare fortsette....!

Forrige uke hadde vi besøk av Johanna, Virpi og Jing (som forrige helg gikk hen og hanket inn ikke bare èn, men TO utstillingstitler i Göteborg - GRATTIS!!!) for et viltsøk i skogen. Mye snø rundt omkring, men skogen rett bak hundegården er så tett, at den kunne vi fint benytte oss av.
Målet for Lynx var kjappe opptak og innkomster, og hun innfridde i høyeste grad. Suveren fart, flott konsentrasjon og målbevissthet, finfine opptak og innkomster, og prima avleveringer med logrende hale. Dyktig vofs! Ser ut til at vi bare kan fortsette slik vi gjør på den fronten. Hva gjelder selve søket har Lynx gjort bare et par i livet sitt, men det ser ut til å ligge der "latent" :)

Videre har jeg og Emil vært svært ivrige på lydighetsfronten i det siste. Toller-lydighetskurset har igjen startet opp hos Total Hund, og etter den første treningen er motivasjonen på topp! Vi fikk gjort opp status på både grunnmomenter, apportering, neseprøve, ruta og apportdirigering. Jeg ble mildt sagt overrasket over hvor fikst Emil tok vekslingen mellom apportdirigeringen og ruta.
Begge øvelsene ble lagt opp klin inni hverandre, med bare et par meter mellom oppgavene, noe jeg ALDRI ville ha tort å lagt opp til på egen hånd. Godt at instruktøren har troen i allefall....
Vel, Emils forståelse for oppgavene var det i allefall ikke noe feil på. Utrolig lettlært og klok, den lille saken! Neseprøven må vi derimot ta en kraftig service på, for slik som dette kan vi ikke ha det: søke - plukke riktig pinne - legge ned pinnen - lukte over resten av pinnene - gå tilbake til- og komme inn med riktig pinne...! "Jeg bare MÅ snuse over resten av pinnene også!" står det og lyser oppi tollergutt-skolten. Vel, det blir ikke slik lenge! ...håper jeg.

Vi har fått masse gode tips for finsliping av både det ene og det andre, og det begynner allerede og se riktig bra ut! Man kan rett og slett ikke ha det mye morsommere enn nå!

Når man nå er inne på lydighet, så tikket det gode nyheter inn fra Finland her i helgen: Emil/Sida-sønnen Simba og hans rutinerte eier Kati dro inn en 1. premie i LPII, og fikk opprykk til LPIII! Gratulerer!

Og som om jeg ikke var skuffet nok over å skulle tilbringe helgen på jobb, mens mine venner stilte hund på "My Dog" i Göteborg, så kommer glad-nyhetene derfra også: dommeren plasserte Emil/Pyssla-datter (og Lynx sin søster) Gussen som vinner av unghundklassen med CK, og til slutt 5. beste tispe!! Gratulerer Åse og Gussen! Akk, den som hadde vært der med fullpelset Lynx i topp kondisjon... Neste gang vi stiller blir vel neste vinter, når pelsen har hatt sin runde med utskifting gjennom året.

Emil/Pyssla-barna har nå fått seg egne sider med helsestatus og merittoversikt! Sjekk ut linken til hver av dem her.

Emil/Ginny-datteren Ella har blitt fotografert av Wolf Heidermann under jakttrening i Tyskland! Noen av de fantastiske bildene har jeg vært så heldig å få lov til å legge ut på Ellas side.

Lots of activities so far in 2011!

TID FOR ÅRSBERETNING FOR 2010!

Mine egne hunder:

Emil har deltatt i mye og mangt også i 2010, er stadig like enkel og morsom å trene, og lærer raskt nye momenter. Han har fått med seg flere gode lydighetsstarter i klasse tre, og på Midt-Norsk mesterskap fikk han opprykk til elite! I tillegg har han håvet inn "Gullanda" som vinner av Tollerlagkampen, sammen med sine lagkompiser Artemis, Ravi og Tyra, og ble kåret til "Beste jakthund" av dommer Marie Israelsson! Emil har også vært til stor hjelp på praktisk jakt, og har hentet inn bortkomne ender og løpske gjess med den største glede!
Emil har også hatt en berg- og dalbane- opplevelse i utstillingsringen, med alt fra "good" på verdensutstillingen til å ta hjem flere BIR og BIS-plasseringer enn han har gjort noen av de foregående årene! På Tollarspecialen ble "Beste Uppfödargrupp" vunnet av fire av Emils avkom, Lowe, Meja, Zelda og Gussen, og selv deltok Emil sammen med Simba, Lowe, Gussen og Meja i "Beste Avelsgrupp", og ble nummer to bak selveste Agrosofens! Moralen er: still hunden når den er i pels og ikke når han er så nedrøytet at han likner mer en piasavakost..! Vi får se om jeg klarer å etterleve dette i 2011 ;) 1. premie på blodsporprøve har han også tatt inn, og mot slutten av 2010 mottok vi den gledelige nyheten om at Emil hadde bestått opptaksprøvene til å begynne på utdannelsen mot å bli terapihund!!! Dette tror jeg blir kjempespennende, og med et helt annet mål for øyet enn det å komme på pallen i konkurranser for øvrig.
Emil er fortsatt like lettlivet, stødig, stabil, snill, lettlært og samarbeidsvillig som han alltid har vært, og jeg gleder meg masse til å se hva vi klarer å få til sammen i 2011!

Lynx begynte sin konkurransekarriere mer som på slump etter at jeg såvidt hadde begynt blodsportreningen med henne. Etter et par overraskende gode spor, og i et innfall av ungdommelig overmot, falt jeg for fristelsen til å melde henne på prøve - og VIPS, så begynte ballen og rulle!
Lynx gikk av med seieren på sin første sporprøve blant 39 startende ekvipasjer! En uke senere vant hun også sin andre prøve med 34 ekvipasjer og mottok utmerkelsen "Beste Retriever" siden dette var en prøve i regi Retrieverklubben som i 2010 feiret jubileum. Da hun gikk inn sin tredje 1. premie med HP på en bevegelig prøve, var det klart - Lynx var i løpet av et øyeblikk kvalifisert til selveste NM i blodspor, bare 13 måneder gammel - og alt gjort i løpet av èn måned!!! Og da hun IGJEN gikk inn til 1. premie med HP og nok en gang, og på selveste NM, ble kåret til "Beste Retriever" for andre gang - av to mulige - ja, da var sesongen mer enn komplett! Den lille gaupejenta har vist seg mer enn kapabel i sporverdenen, og vi kommer fortsatt til å starte på noen sporprøver - med høy sannsynlighet i andre land enn Norge også, slik at det kan bli andre, og enda morsommere spor å trene på - og kanskje en tittel eller to hvis vi er heldige ;)
Også jaktmessig ser Lynx ut til å utvikle seg til å bli utrolig bra, og enn så lenge så er hun også stille. Hun ble i 2010 funksjonsbeskrevet sammen med sine søsken, og ble godkjent på kvalifiseringsprøve 9 måneder gammel.
Det skal sies at Lynx har blitt trent på en helt annen måte enn min jaktprøveklut, Emil, helt fra hun var liten, og har nok nytt godt av tabbene mine med han i jaktsammenheng. Lynx er også het, og et arbeidsjern av dimensjoner, og det er en av grunnene til at jeg ikke har startet henne på prøve enda. Jeg ønsker at hun skal være gjennomarbeidet før jeg stiller på jaktprøve med henne, slik at jeg i størst mulig grad forebygger lyd som gjerne oppstår etter prøvedebut. Men dyktig, det synes jeg absolutt hun er, og det har hun fått vist på jaktkursene vi har deltatt på i løpet av 2010.
Utstillingsmessig har Lynx pendlet mellom 1. og 2. premie, bortsett fra mot slutten av året. Lynx er i stor utvikling i kropp og hjerne, og på sin siste utstilling for året, fikk hun ck og tapte for kun èn annen tispe i konkurranse om certet! Tiden får vise hva det blir av henne i ringen.

Emils avkom:

Emils første kull har rukket å bli to år i løpet av 2010, hvor Ella har bestått "Wesenstest" og bestått Dummy-A i Tyskland! Hun ble røntget fri både foran og bak.
Ambo har også bestått "wesenstest" og "begleithundeprüfung" (Ferdselsprøve), og ligger an til en karriere som terapihund, som sin far! Ambo fikk en tøff start på livet i sitt første leveår, hvor han fikk i seg etsende væske, og bare såvidt berget livet ved operasjon. Etter dette ble hans planer som redningshund skrinlagt. Dette ble forsterket ved at han desverre ble røntget til C/D på hoftene, men er fri på albuene.Himba lever livets glade dager i et hjem med to politibetjenter som trener henne regelmessig i jakt. Hun har enda ikke startet på prøve, men tilbakemeldingene sier at hun gjør store framskritt! Hun ble røntget fri på hoftene, men med anmerkning på den ene albuen

Emils andre kull er kullsøsknene til Lynx, som har rukket å bli 1,5 år nå. Der har det skjedd mye. Fem av åtte er røntget fri både foran og bak. Alle ble funksjonsbeskrevet i 2010. Zelda, Gussen og Lowe har startet
på working test, Tootsie har debutert i bruksen med godkjent anlagsklass (vår klasse D) og oppnådd en 2. premie i LPI, og Zelda har oppnådd LPI-tittelen! Meja har fått cert på utstilling, Lynx ck, Disa 1:HP, Lowe 1:HP, Zelda 1:HP, Gussen BIR (uoff.) og Malva 1. premie (uoff.) Meja ble også BIM junior på Tollarspecialen, Zelda nr. 3, Gussen nr. 5, og Lowe ble nr. 3! Lynx var den eneste av Emil-barna som ikke ble plassert på årets special, men hun ble til gjengjeld nr. 4 i kampen om "Årets viltsportoller"-tittel.

Emils tredje kull er nå 15 måneder gamle. De viser seg som prima arbeidshunder. Kia har bestått tollerbrugsprøve som beste hund, Mufasa fikk 1. premie og vant LPI (uoff.), Simba fikk 1. premie og ble prøvens beste hund i blodspor, gikk inn 1. premie i LPI og 2. premie i LPII.
Simba har i tillegg bestått kvalifiseringsprøven i jakt, og oppnådd veldig bra utstillingsresultater i form av å bli plassert som nr. 5 på Tollarspecialen, fått res-CERT, og ble i tillegg BIS 2 på "Matchshow" med 60 påmeldte hunder!! Leon tok apellmerket før han var ni måneder, og fikk 1. premie som klassevinner i LPI bare 12 måneder gammel. Resten av historien om Leon kjenner hele tollerverdenen allerede.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fryktelig stolt og veldig takknemlig for at Emils avkom har fått så fantastiske og aktive hjem som de har fått! Alle vet at jeg er fryktelig engasjert i hver og èn, og setter pris på hvert et livstegn som kommer fra dem og deres familier! Tusen takk for at dere lar meg få være en del av deres hverdag!

My dogs:

Emil is still as funny to train as always, and during 2010 he has accomplished a lot!
He has been moved up to elite-class obedience. In the hunting part he managed to win the Toller Team Fieldtrial Championship together with his three team-mates. He also got the judge`s title "Best huntingdog" from 28 competators! Emil has had a lot of nice experiences as our hunting dog "for real", retrieving lost ducks and geese with lots of joy!
In the showring he has accomplished more BOB and BIS-placement then any other year! At the Tollerspecialty he became BIS2 in the "Progenity group" with his four offspring: Simba, Lowe, Meja and Gussen! His four offspring: Meja, Lowe, Gussen and Zelda became BIS in the "Breeders group"!
Emil also received a first prize in gametrackingcompetition, and at the end of the year, we got the news that Emil passed the tests and is accepted to start his Therapydog-education!!!
Emil is my easy-going, happy and friendly, stable, steady and cooperative lad, and I can not wait to start the new year together with him!

Nye ting er under oppseiling, og jeg har startet med en ansiktsløftning på Emil-barnas sider.
Nye bilder er lagt inn av 15 måneder gamle Baloo - en skikkelig hjerteknuser! Nye personlige sider med helsestatus og resultater er laget for alle Emil/Sida-avkommene Kia, Nala, Gaia, Mufasa , Simba, Baloo, Leon og Pumba. Nye sider kommer for de andre kullene også.